"Robinson Crusoe" er en typisk tekst fra opplysningstida

Boka ”Robinson Crusoe” (1719) ble skrevet av den engelske spionen, kjøpmannen, journalisten og forfatteren Daniel Defoe. Robinson strander etter skipet han var i forliste, og han havner på en øy hvor han må overleve i naturen.

"Robinson Crusoe" er typisk for opplysningstida fordi hele teksten baseres på naturdyrking og fornuft, og andre typiske trekk ved denne tida. Denne mannen går igjennom hele utviklingshistorien til menneskene på mer enn 20 år, fra å være jeger og samler til å drive fedrift og jordbruk. Viktige trekk fra opplysningstida som rasjonalismen, kunnskapen som skapes gjennom fornuft, og empirisme, tro på at erfaring er eneste kunnskapskilde, får uttrykk i historia ved at Crusoe må finne måter å overleve på.

Forfatteren har også en skrivemåte som er typisk for opplysningstida ved at den diskuterer for og imot ulike saker som for eksempel har han en diskusjon med seg selv om djevelen hadde satt sin fot, sitt fotspor, på hans øy.Teksten skrives på dagbok-form, dvs. at det er satt datoer og beskrevet dagene som i en dagbok sammen med beskrivelser av hvordan det er å være han; å leve aleine.

Oppsummering av renessansen

Renessansen varte fra 1350-1600, og ordet betyr gjenfødelse. Renessansen var en reaksjon på middelalderen, og her var det menneskets tur til å stå i sentrum. Vitenskap, kunnskap, litteratur og kunst var verdier som ble gjenopptatt fra antikken. Vitenskapen og kunnskapen begynte å stride imot kristendommens lære. I denne tiden skrev Shakespeare ”Romeo og Julie” og ”Hamlet” og kunstnere som Leonardo DaVinci og Michelangelo fikk uttrykt seg på nye måter men som liknet antikkens.

Humanisme ble viktig hvor man studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De nye fagene og vitenskapen gjorde så boktrykkerkunsten ble viktig. Ved at humanistene studerte de bibelske grunntekstene førte det til at den europeiske humanismen reformerte tekstene. Det betyr at man la vekt på å studere og tolke hva de kristne tekstene betydde – som førte til at man begynte å stille spørsmål til kirken og den kristne lære.

Kvinne- og mannsidealet ble oftere fremstilt, men det er viktig å huske på at gud og tro fortsatt var sentralt i menneskenes liv; i kunst, litteratur osv. Kirken hadde fortsatt stor makt.