"Robinson Crusoe" er en typisk tekst fra opplysningstida

Boka ”Robinson Crusoe” (1719) ble skrevet av den engelske spionen, kjøpmannen, journalisten og forfatteren Daniel Defoe. Robinson strander etter skipet han var i forliste, og han havner på en øy hvor han må overleve i naturen.

"Robinson Crusoe" er typisk for opplysningstida fordi hele teksten baseres på naturdyrking og fornuft, og andre typiske trekk ved denne tida. Denne mannen går igjennom hele utviklingshistorien til menneskene på mer enn 20 år, fra å være jeger og samler til å drive fedrift og jordbruk. Viktige trekk fra opplysningstida som rasjonalismen, kunnskapen som skapes gjennom fornuft, og empirisme, tro på at erfaring er eneste kunnskapskilde, får uttrykk i historia ved at Crusoe må finne måter å overleve på.

Forfatteren har også en skrivemåte som er typisk for opplysningstida ved at den diskuterer for og imot ulike saker som for eksempel har han en diskusjon med seg selv om djevelen hadde satt sin fot, sitt fotspor, på hans øy.Teksten skrives på dagbok-form, dvs. at det er satt datoer og beskrevet dagene som i en dagbok sammen med beskrivelser av hvordan det er å være han; å leve aleine.