Folkediktning

Folkediktinga i Noreg har foregått på folkemunne lenge, dvs. diktinga har blitt overlevert munnleg. Folkediktinga fekk større betyding på 1800-talet pga. bl.a. unionsoppløsningen med Danmark og den styrkade nasjonale kjensla. Verdiane frå storheitstida til Noreg, perioden før unionstida, ble gjenfødt. Ein kan sjå på tekstane til folkediktingsperioden og finne nasjonalromantiske kjenneteikn.

Litteraturen har sjangrar som stev, visar, eventyr og segn, og historiane hadde overleve ved at sjangarane hadde enkle oppbygningar, gjentakingar og faste mønstarar. På sluten av 1800-talet ble alt skreve ned av samlare, som til dømes Asbjørnsen og Moe.

Smeden og bakeren

Teksten om smeden og bakaren finner sted i ein liten by kor smeden og bakaren er fiendar. Det endar med eit slagsmål på ein bar der smeden drep bakaren. I retten skal smeden få dødsstraff, men det kjem inn tre innbyggarar som seier at byen bere har ein smed, men to bakarar. Kanskje ein kunne drep ein bakar i staden for smeden som dei alle trengde. Dei tok han eldste bakaren.

Eg synest teksten var rar, men oppsiktsvekkande fordi han var spesiell. Ein skjønnar at teksten er frå eldre tidar på grunn av språket og forsøket på å gjere den morosam. Eg synest bere den var merkeleg fordi eg likar tekstar med relevante moralar for meg sjølv. Ikkje ”Beredt til døden alltid vær! Den kommer når du minst den tenker nær.” Kanskje eg døyr snart *bank bank*, men da er ikkje lurt å tenkje for mykje på.

Det moderne prosjektet vil jeg forklare som en prosess fra 1500-tallet og opp til i dag hvor menneskene tok til fornuft, søkte etter sannhet, trodde på endring og framsteg og hadde en kritisk holdning til vår egen tid og nedarva ideer.

Bildet viser en RedBull-ørn. Jeg vil si dette er i tråd med det moderne prosjekt fordi det er noe nyskapende; man bruker redbullbokser til å konstruere en fugl. Jeg kjenner ikke bakgrunnen til kunstverket, men det er et nytt påfunn.

"Robinson Crusoe" er en typisk tekst fra opplysningstida

Boka ”Robinson Crusoe” (1719) ble skrevet av den engelske spionen, kjøpmannen, journalisten og forfatteren Daniel Defoe. Robinson strander etter skipet han var i forliste, og han havner på en øy hvor han må overleve i naturen.

"Robinson Crusoe" er typisk for opplysningstida fordi hele teksten baseres på naturdyrking og fornuft, og andre typiske trekk ved denne tida. Denne mannen går igjennom hele utviklingshistorien til menneskene på mer enn 20 år, fra å være jeger og samler til å drive fedrift og jordbruk. Viktige trekk fra opplysningstida som rasjonalismen, kunnskapen som skapes gjennom fornuft, og empirisme, tro på at erfaring er eneste kunnskapskilde, får uttrykk i historia ved at Crusoe må finne måter å overleve på.

Forfatteren har også en skrivemåte som er typisk for opplysningstida ved at den diskuterer for og imot ulike saker som for eksempel har han en diskusjon med seg selv om djevelen hadde satt sin fot, sitt fotspor, på hans øy.Teksten skrives på dagbok-form, dvs. at det er satt datoer og beskrevet dagene som i en dagbok sammen med beskrivelser av hvordan det er å være han; å leve aleine.

Oppsummering av renessansen

Renessansen varte fra 1350-1600, og ordet betyr gjenfødelse. Renessansen var en reaksjon på middelalderen, og her var det menneskets tur til å stå i sentrum. Vitenskap, kunnskap, litteratur og kunst var verdier som ble gjenopptatt fra antikken. Vitenskapen og kunnskapen begynte å stride imot kristendommens lære. I denne tiden skrev Shakespeare ”Romeo og Julie” og ”Hamlet” og kunstnere som Leonardo DaVinci og Michelangelo fikk uttrykt seg på nye måter men som liknet antikkens.

Humanisme ble viktig hvor man studerte antikkens språk, litteratur og filosofi. De nye fagene og vitenskapen gjorde så boktrykkerkunsten ble viktig. Ved at humanistene studerte de bibelske grunntekstene førte det til at den europeiske humanismen reformerte tekstene. Det betyr at man la vekt på å studere og tolke hva de kristne tekstene betydde – som førte til at man begynte å stille spørsmål til kirken og den kristne lære.

Kvinne- og mannsidealet ble oftere fremstilt, men det er viktig å huske på at gud og tro fortsatt var sentralt i menneskenes liv; i kunst, litteratur osv. Kirken hadde fortsatt stor makt.

Don Quijote

Teksten handler om den tapre Don Quijote og hans væpner Sancho Panza. De to er ute og rir på esler. Don Quijote får øye på en haug med vindmøller lenger borte, og tror det er kjemper som han vil bekjempe. Væpneren sier til han at det bare er vindmøller, men han hører ikke etter. Deretter detter han av hesten og skader seg. Utdraget ender med at de rir videre og legger ut på nye eventyr



Jeg forstod ikke helt meningen med teksten. Men budskapet kan ha vært at rollene på den tida hadde mer å si enn den dag i dag. Don Quijote hører ikke på væpneren sin fordi han er lederen, mens væpneren hører på lederen sin selv om det lederen sier er feil. I dag er det heller sånn at den som tar de "rette" valgene blir valgt som leder, mens de som tar feil valg heller må gå under lederen.

Skillet mellom renessansekunsten og middelalderkunsten

Renessanse betyr gjenfødelse.

Grunnen til skillet mellom middelalderkunsten og renessansekunsten er fordi menneskenes syn på livet og Gud endret seg. I middelalderen var kunsten preget av at døden og at Gud var i sentrum. Han skapte alt, og menneskene måtte konsentrere seg om å komme til himmelen. I renessansen var mennesket i sentrum. Det vil si at mennesket, vitenskap, natur, tanker og fornuft fikk innspill i livet menneskene, og de stilte spørsmål til Gud og kirken. Når menneskene fikk en ny tenkemåte endret også kunsten seg. Kvinne- og mannsidealet ble oftere fremstilt, men gud og tro var forstatt veldig sentralt i kunsten, og kirken hadde fortsatt veldig stor makt